Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg trodde at nå var det over, når høstvinden blåser kaldt rundt hushjørnet. Da roer sommerfuglene seg i magen min og går i dvale.

Men i dag… I dag ble de vekket til live. Midt i høstmørket, eksamensstyr og praksisforberedelser. Plutselig så var den der. Velkjent og inderlig savnet. Jorden ristet og jeg ble varm til tross for at graderstokken kryper nedover mot minustallet. Jeg skraper is av bilvinduet på morgenen, men nå er det så varmt i kroppen min t blomstrene pakkes ut når jeg går forbi.

Høsten som skal pakke inn følelsene mine har tatt en ny vending. Nye muligheter har dukket opp og det er sommer i mitt hjerte.

Jeg skulle bare ha noen småting. Så kom følelsen, det starter med en vag kribling i kroppen, så kommer det bølger og så starter jorden å riste. Jeg kjente at noe var på gang og jeg kjente igjen følelsen, men dette er ikke rette årstiden så jeg antok det var minner som kom. Men så hørte jeg den. Stemmen!

Hei sunshine! Jeg viste ikke om bena mine kunne klare å bære meg, jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg rødmet. Vi pratet. Jeg lo, litt for kraftig, litt for anstrengt. Hele kroppen levde hver eneste celle  var sommervarm igjen.

Lykke!

Vi pratet lenge stemmen og jeg. Om alt og ingenting. Tiden løp fra meg. Klokken gikk altfor fort, og jeg var nødt til å komme meg hjem til det trygge faste og rolige. Men kroppen nektet meg å gå. Jeg ble bare stående å tenke. Jeg vurderte alle mine muligheter.

Kroppen min skrek etter den velkjente følelsen av kroppsvarme, ømme kyss og vill lidenskap. Hodet mitt sa meg at dette ikke var noen god idé!

Jeg gikk ikke. Men jeg lot heller ikke kroppen styre, jeg holdt følelsene i sjakk. Dette var et upraktisk punkt å stjele tiden. Det kunne bare ikke bli slik.

Jeg lot fornuften få siste ordet. Vi pratet om det.

Og jeg vet jeg kommer til å stjele tid igjen, bare ikke i dag. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når jeg en og annen gang er hjemme i leiligheten før kl 10 på kvelden( forlater den i 7 tiden på morgenen) så er jeg sliten, lett å irritere og i hvertfall ikke noe særlig giret på sex.

Mannen derimot er sykemeldt og har derfor all verdens tid til å gjøre alt annet enn å vaske hus og rydde på dagene, og syns det skulle bare mangle at jeg stilte opp med støvsuging og sex en gan mellom 11 på kvelden og 7 på morgenen.

Så det er vel ikke noe direkte hyggelig stemning i leiligheten for øyeblikket.

Jeg fant da ut at lørdagen hadde vært en flott dag å dra på byen og drukne mine sorger.

Kjempeide!

Jeg tok med meg en venninne som er kjent for å drikke med begge hender og insistere på at hun er helt edru når hun ber garderobeansvarlig om å få med seg en rød jakke hjem til tross for at hun gikk ut i en sort og det er den som er på hengeren med hennes nummer…

Vi tok fyllebilen ( en gammel billigbil som jeg og samboeren bruker når vi trenger å sette fra oss noe ingen er i nærheten av interessert i å stjele). Og som enhver jente med respekt for seg selv kan jeg fint kjøre en utslitt og under tvil EU-godkjent bil i miniskjørt og 10cm stiletthæler.

Vi kom oss fra vorspiel til utested med taxi etter noen flasker vin. På utestedet var alt gøy. Jeg hadde drukket en god flaske sjarmørvin og var vel ikke helt tydelig på min intensjon ute. Så møtte jeg en av mine tidligere flammer som jeg ikke kan nekte for at jeg blir litt mo i knærne når jeg ser. Faktisk i den grad at jeg, som til vanlig er selvsikker og utadvendt, blir rød og stammende bare for å si hei.

 Med sjarmvinen godt virkende var jeg vel litt mer enn bare utadvent denne kvelden. Vi ble pratende på en stille del av diskoteket. Og plutselig fikk jeg et vått kyss godt plassert i ekstrem nærhet av munnviken.

Jeg ble mildt talt sjokkert for jeg hadde ikke helt sett det komme, men jeg var nok ikke helt i stand til å se noe som helst komme der og da. Jeg så forfjamset på mannen og innså fort at han ventet respons.

Men til alt hell var jeg klar over at jeg ikke hadde spist usynligpillen den kvelden. Usynligpillen har jeg nemlig prøvd før og jeg blir ikke usynlig selv om jeg tror det….

Og plutselig trakk den vakre lille sjarmrusen seg kraftig tilbake. Jeg fikk et øyeblikk panikk, men akkurat i det jeg lurte på hva jeg gjør nå kom min venninne meg til unnsettning. Hun hadde nemlig ikke på seg ølbriller og hadde sett tegningen. Hun reddet meg ut av situasjonen på en meget elegant måte, og hadde hun ikke det hadde jeg nok gjort det mindre sjarmerende trekket og løpt i stiletthælene mine bort derifra.

Jeg var akutt edru og syns det var best å komme seg hjem etter denne lille hendelsen. Uff så flaut, men jeg vet jo hvor grensen går, jeg er bare ikke så god å vise det bestandig. Det er jo gøy å flørte….

Jaja jeg gjorde jo ikke noe galt, og jeg har visst ikke mistet min mojo heller. Det er jo godt å vite om jeg plutselig en dag skule stå på egne ben igjen….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde tenkt meg en liten tur ut for å ha treningsøkt med den rape gale gule hesten min. Planen var å hoppe hinder, noe jeg da gjør med liv og helse som innsats. Men det hadde ikke vært like gøy om det ikke stod noe på spill.

Så jeg har da sjarmert gubben min i 4 lange dager for å få han med som hjelpemannskap til å løfte bommer og eventuelt ringe ambulansen om jeg skulle ha en dårlig dag…

Så han stilte opp da jeg var ferdig med de grunnleggende gjøremål sånn litt ut på formiddagen. Han hadde vært å lant seg videokamera av en kompis for å forevige dette fantastiske forsøket på ekstremsport. (Jeg liker kameraet av mer praktiske årsaker som at jeg ser mine feil og kan rette dem opp, han derimot håper å få årets tabbe på film)

Så vi kjørte av sted og kom til ridebanen, der satte jeg i gang med å bære tunge bommer og hinderstøtter, blir godt trent av å være hestejente!

I mellomtiden lekte gubben med bikkja og filmet litt natur(han har ingen ønske om å bli sterk tydeligvis).

Jeg kom fra treningen i rimelig god behold og uten fall eller årets tabbe på video, og godt var det…

Vel hjemme skulle jeg gå igjennom dagens show og se etter om det var verdt en oscar eller to. Bikkja ligger godt an der, og spesielt etter at en venninne som var i nærheten lurte på om hunden var, som hun så vakkert og omtenksomt sa, mongoloid (uten sammenlikning forøvrig). 

Og plutselig oppdaget jeg noe underlig på filmen. Midt på ridebanen gikk en ung lang og ikke minst SLANK jente og bar på bommer og hinderstøtter….

Jeg så godt etter og la merke til at hun hadde samme klær som meg, og lurte veldig på hvor denne vakre skapingen kom fra og hvorfor jeg ikke hadde sett henne der.

Så gikk det er lys opp for meg, åååå det var en stor lyspære som blinket kraftig over hodet mitt. Jammen det er jo meg selv.

Hurra etter en halvtimes rundans på stuen, lykelig for at jeg da ser både lavere og tykkere ut i speilet på badet, satte jeg meg ned for å se resten.

Og det var da jeg innså at filmen blir litt sammenklemt på dataen, alt og alle blir på en merkelig måte litt lengre og slankere…

*SKUFFA*

Men trøsten er jo at nå kan jeg kjøpe meg et slikt kamera selv og ta opp litt film av meg selv og danse en liten dans for mine lange slanke ben, og prøve å fortrenge at det er litt juks….

NESTEN LIKE BRA SOM PHOTOSHOP

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skal forklare…

Jeg har min elskede samboer. Vi har vært kjærester lenge og har vel et helt vanlig liv sammen med leilighet, hund, bil, jobb og felles interesser pluss et par hobbyer som vi har hver for oss.

Og så kommer min andre "mann". Det er en god venn av kjæresten min og vi ble kjent gjennom min samboer. Denne mannen har samme interesser som oss og mine to menn er gamle kjente som har delt mye igjennom livet. Det er slik at vi tre reiser rundt om kring på turer sammen og gjør masse ting sammen. Også sammen med flere mennesker i blandt. Jeg er blitt glad i denne mannen også, ikke forelsket eller elsker han, men utrolig glad i han. Han har en datter fra før og dette lille gullet er blitt min reservedatter.

Når vi drar på turer så er det meg og mine to menn, den enes datter og min hund. Vi er nesten blitt som en liten familie. Vi ringer hverandre om det er noe, jeg drar på besøk til mann nr 2 og han og min mann gjør ting i lag når de har lyst til det. Det er for all del ingenting seksuelt i dette "trekantforholdet". Jeg tar gjerne vare på mann nr 2’s datter når det passer slik.

Mine to menn tar vare på meg. De bryr seg om meg og passer på at jeg har det bra til en hver tid. De hjelper meg når jeg trenger hjelp og er ikke den ene tilgjengelig så stiller den andre alltid opp…

Jeg er utrolig glad i begge mine menn og jeg anser meg som utrolig heldig som får ha to menn i mitt liv og en stor familie. Min mann nr2′ ekskjæreste er også med på laget nå og da, hun og jeg er nesten som søstre. Hun vet at jeg passer hennes datter og jeg gjør det for henne og når hun trenger det. Hun er av og til med oss alle på tur hun og. Det er lenge siden det var over mellom henne og mann nr2, men de har heldigvis beholdt et vennskap for datteren og dem selv.

Vi blir til slutt en stor lykkelig familie!

Og jeg får ha mine to menn. Min egentlige mann og samboer er helt klar over hvordan jeg ser på dem som mine menn. Han vet at jeg trofast og ikke finner på noe tull, han blir aldri sjalu selv om jeg smiler ler og klemmer mann nr2 når vi møtes.

Jeg har faktisk tillatelse til å ha to menn i mitt liv. Min kjæreste som jeg elsker og min venn som jeg er utrolig glad i. Det er ikke alle som er så heldige å få ha en så god venn og et så nært forhold til en annen mann når de har kjæreste.

Jeg har to menn jeg er glad i, jeg er lykkelig og jeg lever

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og det er vel ikke akkurat uvanlig, men jeg husker alt jeg drømmer og det er i perioder slitsomt….

Men det tragikomiske i dette er at jeg gjør mye rart i søvne og halvsøvne. Dette går stadig ut over samboeren min som nå ha vent seg til å bli kjeftet på og ristet i i kløpet av nattens timer.

Men i natt gikk jeg over alle grenser tror jeg… Jeg drømte om urettferdig behandling og var ekstremt sint, spesielt på min samboer. Dette var da selvsagt i søvne, men kroppen våknet til liv etterhvert. Og plutselig midt i natten tok jeg sats fra andre siden av sengen med knyttet neve og slo til samboeren min av all kraft. Jeg traff han i hodet, eller kinnet. Han, og jeg, våknet i det slaget traff rimelig hardt. Stakkar mannen er vant til detteså han spurte bare va jeg hdde drømt og trøstet meg litt for så å sove videre. Jeg derimot er litt redd for at han nå går rundt med et stort blåmerke og mistsanker fra andre om at han blir mishandlet hjemme…

Men noen ganger har jeg litt mer humoristiske hendelser.

For en stund siden våknet jeg opp, hoppet ut av sengen røsket med meg dynen og sprang mot døren. Mannen våknet og lurte på hvorfor jeg løp sånn, i halvsøvne så jeg; "herregud jeg glemte tiden og sovnet, jeg må hjem"

HAHA jeg hadde selvsagt drømt at jeg tabbet meg ut og sov i noen andres seng. I vill panikk hadde da funnet det best å komme meg hjem. Sånn kan det gå.

Det ble ingen brudd av det heller og vi ser det komiske i det. Skjønt jeg unnlot å fortelle han akkurat hvor jeg "hadde vært" da jeg fikk det travelt med og komme meg hjem….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun har et savn ingen vet om, et savn som er absolutt hemmelig. Stemmen har vært i nærheten, har vært med på turer. De har reist en hel gjeng rundt og stemmen har alltid vært med. Hun savner fjorårets sommer, men holder seg i skinnet.

Følelsen som gjemmes er ikke borte, spenningen er der. Blikkene som streifer hverandre vitner om at ingenting er glemt. Huden hennes får stadig nupper, hjertet banker som om hun skulle løpt hundremetern hver gang han går forbi. Kroppene deres stryker seg lett intil hverandre når de passerer. Tilfeldig og likevel så nøye planlagt. Ingen andre merker det. Det er en spenning i luften som hun ikke kan fatte at de andre ikke merker. Hun er glad hun slipper å gå med pulsklokke for da hadde hun garantert vært avslørt.

Så kommer tilbudet hun bare ikke kan si nei til. Skal vi dra på helgetur?

Det er dog en hel gjeng som skal. Alle slår til. Det pakkes i båten og settes av sted mot reisemålet. Blikkene er der, de diskuterer ting og står nær hverandre. De veksler blikk som slipper løs en flokk sommerfugler i magen hennes. Hun er vill av lengsel. På tur til å bli gal av savn.

Hun har lyst til å rive han med seg bort fra alle de andre. Stjele tid til de to alene. Men det er ikke lov. Første kvelden er trivelig. I godt lag med god mat og drikke glemmer hun nesten lengselen. Hun er sliten etter en lang dag og går tilbake for å legge seg. De er 5 som skal sove på samme plass. Det er tre enkeltsenger og en dobbeltseng. Hun får følge av to andre tilbake. De legger seg i hver sin enkeltseng.

Hun ligger og tenker før hun sovner. Hun savner og lengter, men vet det er over, vet det er forbudt. Det kribler i magen når hun ser for seg en mulighet til å ha alenetid, hun slår seg til ro med at det får være i fantasien. Så dupper hun av.

Fjerdemannen kommer inn på rommet og hun våkner. Konstanterer at det ikke er stemmen og legger seg ned. Fjerdemannen har sett at hun er våken. Han hvisker til henne, kan de bytte seng, kan hun legge seg i dobbeltsengen?

Det banker som en slegge i brystet, hva skal hun si. Det er jo dette hun har ventet og håpet på. En unskyldning til å få være nær stemmen. Sansynligheten for at han ikke en gang kommer er stor. Hun nikker og flytter seg over i dobbeltsengen. Gleder seg og gruer seg samtidig. Hun er forventningsfull.

For at det skal se tilfeldig og ikke mistenkelig ut krøller hun seg sammen i fotenden av sengen. Så kan stemmen om han kommer legge seg rett vei. Da deler de seng, men det ser tilfeldig, naturlig og ikke i det hele tatt mistenkelig ut. Hun sovner.

Så våkner hun. Hun hører stemmen utenfor rommet. Hun vibrerer, magen slår krøll på seg. Hun later som hun sover. Han lister seg inn på rommet. Han kler av seg. Det kjennes ut som om hun letter fra sengen. Alt vibrerer og hun må nesten holde seg fast i sengkanten.

Han klatrer opp i sengen. Spenningen er så enorm hun syns det er rart at ingen andre våkner. Han legger seg ikke den ufarlige veien som hun hadde sett for seg.

Han legger seg rett bak henne. Hun hører pusten hans. Hun holder på å dø av spenning. Hun kan ikke bevege seg. Hun ligger som på en spikermatte. Hun tør så vidt å puste. Hun er redd for at sengen rister. Men alt er stille. Han ligger bak henne, ikke nær, og ikke langt unna. Hun kan røre ved han om hun strekker ut armen. Og hun strekker den. Nesten bort til han. Hun venter, ingenting hender.

Så kjenner hun noe, lillefingeren han stryker lett ved hennes. En liten berøring, den får hjertet hennes til å løpe løpsk. De gjør ingenting, ligger bare helt stille såvidt borti hverandre. Det kjennes helt fantastisk. Hun svever. Og slik sovner de.

Hun våkner tidlig neste morgen. De er fremdeles i samme seng. Nær hverandre, men ikke inntill hverandre. Hun er den eneste som er våken, alle de andre sover. Hun ligger stille og ser i taket. Hun kjenner seg lykkelig og forelsket. Hun våkner og er skikkelig glad. Slik ligger hun en stund og kjenner på alle følelsene som flyger rundt i kroppen.

Så beveger det seg ved siden av henne. Hun venter i spenning. Så kjenner hun en hånd stryke lett over hoften. Og hun er definitivt helt våken, men må likevel klype seg i armen for å sjekke om hun drømmer.

Alle følelsene har blitt et eneste kaos. Alt vibrerer og kroppen er full av nupper selv om det er varmt i rommet. Hun blir kortpustet. Så blir hun redd for at noen andre skal våkne. 

Hun snur seg forsiktig og ser inn i de vakre øynene hans. "Morgen sunshine" hvisker han. Han fortsetter å stryke henne lett over kroppen. Hun kjenner lysten i kroppen. Så utrolig sterk.

Det beveger seg i en annen seng og hun tar bort handen hans. Slik blir de liggende stille. Bare hendene deres berører hverandre. Hun er komplett lykkelig der hun ligger.

Stille et lite øyeblikk så beveger det seg i en av de andre sengene. De ser på hverandre. veksler blikk som sier at de må vente. De må bare glemme det.

Han står opp og kler på seg. Hun blir liggende igjen. Kjenner på følelsen hun hadde. Hun gjemmer den i sitt hjerte og skal aldri glemme.

Det er ingen som vet om de kommer til å være så nære igjen. Hun håper og venter…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi kom til seksjonen med laken og etter litt diskusjon om hva som var best å ligge på ble vi enige om en type. Så måtte vi diskutere hvilken farge. Rosa og lyseblå var utelukket, men hva er best av mørk blå og hvit?

Vel det endte med at vi tok et av hvert.

Så kom vi med de to lakene bort til disken der det var en ung hyggelig og veldig ivrig jente bak kassa.

Så spør samboeren min: Er dette et sånn laken som kommer til å dekke hele sengen?

Og automatisk svarer denne hjelpsomme butikkdamen: JA

Jeg knakk sammen i latter rett ved disken, klarte ikke en gang holde meg ut døren.

For et vidunderlig laken! Han hadde jo ikke en gang nevnt størrelsen på senga vår. Og butikkdamen var skråsikker på at dette kom til å dekke hele sengen…

Enn om vi hadde et laken for en 90cm seng på disken? Og senga vår er 150…

Det er godt de er hjelpsom og skal vise at de kan jobben, men det er jo lov å stoppe opp og tenke jeg tror ikke at noen er mindre flink selv om de tenker seg om først…

Men det var jo en hyggelig dame da

Og jeg fikk dagens latter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor herlig det er med alle minnene som kommer. Jeg kan ikke annet enn å smile. Og jeg tenker at Inger Hagerup som stod for mange av disse var en smart kvinne.

Jeg velger å legge inn noen:

Liten?
  Jeg?
  Langtifra.
  Jeg er akkurat stor nok.
  Fyller meg selv helt
  på langs og på tvers
  fra øverst til nederst.
  Er du større enn deg selv kanskje?

    av Inger Hagerup

Tre rare katter Av Andrè Bjerke   Tre rare katter har vi fått. Den ene heter Knoll. Så må den andre hete Tott.

Den tredje har vi ganske flott

gitt navnet Tordenskjold.  

Men disse tre er noen troll,

for når vi roper: ”Tott!”

så kommer ikke Tott, men Knoll

og når vi synes like godt

kan rope både ”Knoll!” og ”Tott!”

da kommer Tordenskjold.  

Så du forstår at vi har gått

helt surr i det med Tott og Knoll. Og Tordenskjold. For hvem er Tott? Og hvem av dem er Tordenskjold? Og hvem er Skjott? Og hvem er Toll?

Og hvem er Tordenknott?

Årets tider Av  Arild Nyquist  

Nå er høsten her

og høsten er en liten gul mann

som kommer ut av skogen

med kofferten sin og plukker lauvet ned av

trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange

av fuglene, også maler han himmelen

grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.  

Så kommer det en liten hvit dame

og det er vinteren det, og hun spade og ryggsekk med seg og legger snø utover markene, og snøklatter oppe i trærne, og så gir hun menneskene tykke skjerf og luer og røk ut av

munnene – og røk ut av pipene

på husene også – og himmelen maler hun kald og

hvit og gir lufta kuldegrader.  

Så kommer våren, og våren er

ei lita gulgrønn jente som kaster farger opp av

kurven sin og setter fuglene tilbake i

trærne og henger sola høyere opp på

himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av

vannene og putter god gurglelyd i

bekken igjen – og menneskene får tynnere klær og varme smil, og kanskje høye iskrem å bære på.   Så kommer sommeren, og sommeren er en  liten grønn gutt som kommer trillende ut av skogen med trillebåren sin og setter muntre

farger alle steder, rødt og hvit og gult

og blått – han henger moreller på greinene og fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han

gresshopper og tykke humler. Han gir menneske

tynne sandaler og nakne armer – og på badestrendene legger han brune piker og brune gutter bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.  

Men dypt, dypt inne i skogen, på et

Litt hemmelig sted – der sitter allerede høsten

Med kofferten sin og gjør seg klar til å

komme tilbake. Slik går årets tider rundt og rundt Gode venner som rydder opp etter hverandre,

som sår, planter og høster, henger opp og

tar ned, som pynter og gjør det

vakkert – hver på sin måte

om og om igjen om og om igjen….  Herlige minner, takk mamma (og pappa) for en fantastisk barndom.Jeg var heldig og ønsket

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er pornonyheter! Det er nakenmodeller (blir av prinsipp ikke å kalle dem glamormodeller, de er nakne that’s it) Pornostjerner og nå burleske dansere. Og det er sikkert helt forskjellige ting, men det har en fellesnevner som de ikke kan nekte, de er nakne/halvnakne og lager show der de bruker kroppene sine som salgsvarer…

Og sånn er det forsåvidt blitt i musikkindustrien også, med mer eller mindre klær på selger de platene sine ved å vrikke på kroppsdelene sine for å vekke menneskets seksuelle instinkter. (og skal du få meg til å tro det er noe annen grunn til at de rister på baken og har halvseksuelle antydninger så må du begrunne jævla godt for å få meg til å endre synspunkt!)

Og Mira Craig + andre det hjelper IKKE i det hele tatt at du/dere har noemale formar(flott det) du/dere selger fremdeles kroppen din/deres for å få folk til å kjøpe platene.

Er det slik at alle skal dømmes og favoriseres etter hvor LITE klær man har på og hvor mye man klarer å vrikke på ræva å innta seksuelle stillinger.

Er det slutt på personlighet??? Er det virkelig bare om å gjøre å være halvnaken og pornografisk?

Så er det om å gjøre og bortforklare dette, det er ikke at jeg selger meg jeg bare liker å få penger for kroppen min…

Eller som norges nye "pornogründer" sa, sex er jo helt naturlig. Det er ikke noe galt i å vise det til hele verden da?

For meg er sex ennå noe som foregår mellom to evt litt flere personer for å oppnå nytelse og tilhørighet. Det er ikke naturlig å ha sex kun for å selge til andre folk vel? Eller er jeg helt på jordet og utenfor alle samfunnsnormer????

Er det så jævla flott for gutter/menn å ha en kjæreste som hele verden har sett naken? Eller som stort sett hele verden har sett hvordan hun har sex…

Er det nå blitt status å ha en kjæreste som alle andre vet de mest intime detaljer?

Jeg er svært bekymret for at dette er noe jeg bare må venne meg til, det er vel ikke lange før selv NRK begynner å sende pornoshow kamuflert som kulturelle engasjement.

Og må jeg også begynne å kle av meg? Er det slik man får jobb, nye jobbintervjuer, kle av deg så får vi se om vi er interessert…

Hvem er det som skaper dette pornofiserte samfunnet? Er det media, neppe media henger seg bare på det som selger og i dag er det tydeligvis nakne kropper. Er det slik at mannfolk bare er interessert i nakne jenter og derfor må man i konkurranse får å få tak i et eksemplar av denne utdøende rasen må kle av seg for hele vide forbanna verden?

Eller er det noen dumme tenåringsjenter som har funnet ut av at ved å kle av seg vekker de et instinkt i menn som gjør dem interessert.

Tenker ikke disse nakne jentene på at det kanskje vil være en fordel å få en mann som liker dem for den de er ikke for at de er nakne?

Eller er de bare så dumme at det ikke er noe personlighet å like, slik at det eneste de har er en naken kropp…

GI MEG PERSONLIGHET!!!!

og intelligens…

PS. Jeg vil tilføye at jeg ikke nødvendigvis mener at alle dere nakne jenter er dumme det var ikke meningen, men jeg lurer jo på om dere er det…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende