Har hatt en fantastisk temperatur og knallsol.
Så vi tok med bikkja på tur opp i fjellet. Vi dro på hyttebesøk til kjentfolk, og etter en time i sola med 28 varmegrader i skyggen fant vi ut at vi skulle traske ned til det lille fjellvannet nedenfor hytt for åavkjøle våre nå tilsammen 4 hunder.
Så vi gikk ned med fire hyperaktive varme skitne og lykkelige hunder.
Da vi nådde vannet var den ene hunden allerede i gang med svømmetreningen. De andre lokket vi uti ved å kaste pinner, noe som uforståelig er det definitivt morsomste hunden min vet.
De løp lykkelig ut og hentet pinnene tilbake. Første mann. Det er høvelig langrunt og hundene nådde bunnen til ca 5 meter ut i vannet.
Så vasset vi litt ut sammen med hundene.
Ved et uhell kastet hytte-eieren pinnen litt vel langt ut, og den blonde bikkja mi sprang av hjertens glede etter. Hun glemte helt av at hun ikke er noe storsvømmer!
Hun hadde noen flotte harehopp og plutselig nådde hun ikke bunnen. I stede for å legge på svøm slik de andre hundene klokelig gjorde forsøkte hun å nå bunnen med bakbena samtidig som hun plasket med forbena i overflaten. Hodet var godt over vannet, men hun kom seg ingen vei.
Jeg ble selvfølgelig bekymret for babyeb min og kastet meg uti vannet etter henne. Da jeg nådde fram ble hun selvsagt overlykkelig for "mor" kom å reddet henne. Og bikkja på 25kg klatret opp på kroppen min med et tydelig uttrykk -REDD MEG MOR-
Jeg klarte å styre henne innover slik at hun fikk grunn under bena. Og hun sprang lykkelig inn til "far" som stod til knærne i vann og syns det var kaldt.
Siden jeg nå allerede var rimelig våt fant jeg ut at jeg skulle svømme litt i samme farten, skal vist være bra med svømming for min delvis ødelagte kropp( knærne ryggen, og leggene med beinhinnebetennelse). Dette til tross for at jeg svømmer som et anker….
Dette oppdaget så det lille krapylet vårt. -Oj mamma drukner- tenkte hun. Og så satte hun god fart ut mot meg. Igjen glemte hun av at hun ikke kan svømme og hoppet ut mot meg. Og igjen nådde hun ikke bunnen. Samme leksa om igjen.
Bikkja prøvde å rekke ned med bakbena og plasket vilt med forbena i vannflaten. Men denne gangen var hun bestemt på å redde mor og fortsatte utover mot meg.
Jeg måtte bare svømme i møte med henne og redde henne til fast grunn. IGJEN…
Så med noen lite vakre skrapsår på lår og armer (ser ut som jeg har bedrevet alvorlig selvskading) fant jeg det best å leke med henne der vannet var slik at hun stod godt på bena.
Og så snart butikkene åpner i morgen blir det handletur for å kjøpe reddningsvest til bikkja, så flyter hun hvertfall neste gang hun skal forsøke å ta svømmeknappen 