Respekt er ikke noe man kan kreve. Respekt er ikke noe alle kan gi heller. Respekt er abstrakt, det er en følelse.
Kan man lære respekt, klart man kan. Man kan velge å respektere andre for den de er.
Men kom ikke til meg og si at jeg skal respektere deg når du ikke viser et snev av respekt for meg. Jeg skal respektere din mening dine tanker og din kunnskap, men jeg mister respekten for din personlighet når du rakker ned på meg fordi du tenker på en måte som jeg forteller deg at jeg ikke forstår, men godtar at du tenker på din måte.
Jeg respekterer tankegangen din, jeg respekterer kunnskapen din, men jeg velger å mislike deg når du ikke respekterer min takegan, når du ikke forstår at jeg også sitter inne med kunnskaper, de er bare helt ulik dine.
Det er ikke sikkert at du i det hele tatt forstår det jeg kan, det jeg har lært, og det jeg har erfart. Men respekter meg og respekter at min kunnskap er forskjellig fra din.
Så skal jeg respektere deg for den du er også. Gjensidig respekt.
Og når respekten ikke er gjensidig da er det ikke respekt som gjør at jeg ikke motsier deg, da er det frykt eller motløshet. Og det er to negative ord!
Så godtar vi at vi er forskjellige, at vi har forskjellig kunnskap og at vi kansje ikke fortår hverandre. Vi kan til og med godta at vi ikke gidder forsøke å forstå hverandre…
Men vis respekt for meg og mine tanker, så vil jeg respektere deg for den du er og de meninger du måtte ha.