Hun sitter nede på brygga og ser på båtene som glir inn og ut av småbåthavna. Det er varmt og sol. Og en sval bris stryker lett over huden hennes.

Hun hører en stemme bak seg og kjenner at det iler igjennom hele kroppen. Hun blir litt skjelven og tør ikke snu seg engang. Hun kjenner stemmen igjen, har hørt den før. Det vekker masse minner, gode minner. Stemmen forstetter å dure bak henne og hun antar at den er i en samtale med noen andre. Hun tør fremdeles ikke snu seg, hun er redd for hvordan hun blir å reagere.

Den stemmen hun ikke har hørt siden forrige sommer, stemmen som gav henne samme ilinger i kroppen for ett år siden også. Hun har følt den stemmen på kroppen sin. Like myk og like stolt som stemmen høres på avstand vet hun kroppen til stemmen er. Hun ser nedover armene sine, hun har nupper på huden, til tross for at det er varmt ute og brisen har stilnet. Hun skjelver svakt, tenker på sommeren for ett år siden. De varme kveldene med de forsiktige kjærtegnene og hemmelighetene.

Hun drømmer seg tilbake til den fantastiske tiden hun hadde i fjor sommer. Herlige dager fyllt av bølgende forelskelse og konstant lykke. Hun har ventet hele den kalde vinteren på å høre stemmen igjen, på å kjenne kroppen bare en gang til… Hun har lengtet tilbake, varmet seg på minnene og sett frem til neste sommer.

Nå er sommeren her og hun har sittet nede i havnen hver dag og håpet at en dag skulle stemmen dukke opp igjen. Og nå er den her.

Leppene lengter etter de ømme kyssene hun bærer med seg i tankene, kroppen skjelver etter å kjenne varmen fra en annen. Stemmen e stoppet opp. Hun snur seg fremdeles ikke. Det vil bli alt for tydelig. Hun sitter helt stille og later som om hun soler seg. Men fingrene er krysset og øynene lukket når hun ber inni seg om at stemmen må komme nærmere.

Hun hører at det kommer skritt nærmere, mener hun kjenner igjen stegene, men tør ikke en gang håpe, da blir hun bare skuffet. Så hører hun stemmen rett bak henne. "Hei sunshine". Han har heller ikke glemt. Hun må se nedover seg selv se etter at det ikke vises at hun rister, forsikre seg om at det bare er på innsiden det vibrerer. Hun blir varm i kinnene og våger ikke si noe. Hun venter med å snu seg. Må få litt tid å samle seg først, for det kjennes ut som om hele kroppen skal forsvinne, det kjennes ut som om den faste betongen løser seg opp og blir til bølgende vann.

Stemmen setter seg ned ved siden av henne. Hun ser inn i de glitrende grønne øynene hans. Har mest lyst til å kysse de velkjente leppene og holde rundt den varme solbrune og muskuløse kroppen. Men hun behersker seg. Hun kjenner på kroppen sin at den sitrer og vibrerer. Hun har savnet han, lengtet og drømt om å få se han igjen, om å få gjennoppleve den sommeren de delte alt med hverandre. Det kribler i magen som om det var tusen små sommerfugler som blafrer lett med vingene på innsiden.

Hun smiler. Han smiler. Stemmen begynner å snakke igjen, men hun hører ingenting hun ser på leppene og lengter etter kyssene. Hun drømmer seg bort mens han prater. Alt vibrerer og verden bølger rundt henne.

Hun kjenner hvor forelsket hun er. "Det blir ikke å gå lenger, det er stjålen tid". Vi er begge to bundet på hver vår kant. Det blir oppdaget!

Hun hører stemmen si dette, og hun vet det er sant, de skulle aldri stjålet tid til dette forrige sommer heller, det er for risikabelt. Men den følelsen hun har i nærheten av stemmen gjør at hun glemmer hvordan verden er. Hun glemmer alle sorger og alle hverdagsproblemer. Hun er forelsket som om hun er 17 igjen og det er ingen andre som har gitt henne denne følelsen, denne lengselen. Så forelsket, så fyllt av forbudt spenning.

Hun nikker, er ikke såret, ikke lei seg. For stemmen tar henne til en annen verden, slik har det vært siden hun møtte han første gang. Hun er enig, de kan leve på minnene.

Og hun vet det, og han vet det. De går hver til sitt.

Men de vet begge to at de kommer til å møtes igjen i løpet av sommeren. For følelsen er for god tilat de klarer å la være. 

Og den er gjensidig.

De kommer til å stjele tiden igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende