Til mamma
Så har jeg nok en dag ungått kirkegården, jeg vurderte det, men ombestmte meg…
Hva er vel en gravsten?
Og det er sikkert mange som tenker at jeg skal være glad for å ha en plass der jeg kan gå til. Kan faktisk tenke seg at jeg er spesiell i mitt valg, men jeg klarer bare ikke se gravstenen. Jeg finner overhode ingen trøst i å se den…
Det er lenge siden du forlot meg. Det er nesten to år siden, men smerten er så stor. Jeg nekter å ta den inn over meg, jeg vil ikke se plassen du ligger. Eller den plassen kroppen din ligger, fordi jeg er overbevist om at sjelen din er en annen plass og jeg tror du har det godt der.
Du vet jeg ikke er religiøs, men jeg nekter å tro at du utrettet så mye på den korte tiden du var sammen med oss. Du var borte når jeg så deg siste gang, men da må du jo være en annen plass!
Det er ingenting som kan gjøre det bedre, det er ingenting som kan lindre smerten. Og det gjør ingenting, for jeg vil aldri noen sinne glemme det fantastiske mennesket du var.
Og du skal vite der du er at det er ikke et vondt ord som kan sies om deg! Klart vi diskuterte, men jeg har jo vært ung i pubertet og sta, akkurat så sta som du kunne være… Men du lærte meg alt jeg trengte å vite om livet, og selv om jeg ikke var mottakelig der og da har jeg ikke glemt det du delte med meg.
Jeg visste at jeg var elsket hver dag jeg levde, jeg var ditt mirakel, jeg og mine to søsken. Hverdagen var alltid preget av rettferdighet og kjærlighet.
Det var aldri forskjell. Og du hadde kjærlighet nok til alle oss tre barn og vår far. Det er d som har gitt meg troen på meg selv, det er du som har lært meg at jeg er verd noe og at jeg skal ta vare på meg selv. Det er du som har vist meg hvordan jeg skal være mot andre. Og du har lært meg godt opp.
Mitt mål i livet er å være like godhjertet som du var mot alle, og selv om vi har forskjellige yrker går mitt også ut på å ta vare på folk. og takket være deg er hjertet mitt alltid med 100% når jeg er i praksis i studiene mine. Når du klarte å bry deg om de du jobbet med og så hver enkelt person for dens gode sider så skal jeg være lik.
Jeg jobber med meg selv hver dag for å være som deg.
Jeg savner deg hver dag, jeg tenker på det du sa til meg hver dag, jeg holder fast ved alle minnene vi har…
Så hva er vel en gravsten å gå til når du er i mitt hjerte for alltid?
Takk mamma for den du var, for alt du gjorde og for alle de vidundelige minnene!
Du er alltid med meg, så hva er vel en gravsten da?
7 kommentarer In " Hva er vel en gravsten? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
juli 14th 2008 at 11:22 pm
Forstår at du har din mor med deg i hjertet-overalt! Og det høres veldig flott ut:))
Men finnes det noe tristere enn en grav uten en stein, uten blomster og som ikke ser stelt ut? Det synes jeg ser så veldig trist ut….Da tenker jeg nesten automatisk; stakkars menneske, er det ingen som har noe med deg å gjøre??….
Uansett så er det du som skal følge hjertet ditt…og gjøre det du føler er riktig:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 14th 2008 at 11:32 pm
Jeg er så heldig at resten av familien pynter og ordner
Jeg bare klarer ikke, men hadde jeg vært alene hadde jeg gjort det… Enig med deg minnene skal være vakre også på gravplassen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 14th 2008 at 11:37 pm
Ville bare fortelle deg jeg har lest hos deg – godt skrevet.
Det tok år før jeg besøkte min mors grav – veien dit var ikke akkurat strødd. La deg ikke skremme deg – veien blir til mens du går.
Sommerklem fra phenixmum – hun er slik skjønner du
Velkommen til oss forresten
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 14th 2008 at 11:47 pm
Takk
det varmer…
Får vel a tiden som den kommer, men det er sant som du sa om veien!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 15th 2008 at 12:32 am
Ta den tid du treng. Det tok år før eg gjekk dit utan at eg “måtte” til jul i lag med familien.
Men no finn eg ro der. Sjølv om andre steller der framleis, så er eg med og sett mitt preg på minnestaden. Og no kjenner eg at det er godt.
Men gje deg sjølv tid. Eg veit fleire som strevar med å gå til gravstaden dei første åra. Det er nok ikkje uvanleg som vi trur, det er berre ikkje så mange som vil snakke om akkurat det…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 15th 2008 at 12:36 am
Takk det er så utrolig godt å få støtte
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 15th 2008 at 7:48 am
Gjør det som kjennes riktig for deg. Jeg har gått til min fars gravsted i flere år, og kommet til et punkt der jeg ikke kjenner jeg ønske og gå dit. Han er ikke der, han lever videre i hjertet mitt. Har tatt noen bilder av gravstedet, som jeg har satt på en spesiell plass hjemme, og av og til ser jeg på det bildet. Noen ganger tenner jeg lys ved siden av et bilde jeg har av ham. Det er mange måter å ha med seg en man har mistet, og den ene måten er ikke bedre enn den andre, men vår kultur har tradisjon for gravsteder og at disse beplantes og stelles, men gjør det på din måte du, enten gravstedet ser slik eller slik ut. Klem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende